Den politiske storfilmen The Wizard of the Kremlin, regissert av Olivier Assayas, hadde verdenspremiere på Venezia filmfestival den 31. august 2025. Med Jude Law i rollen som Vladmir Putin har filmen allerede skapt betydelig oppmerksomhet – både for tematikk, prestasjoner og responsen den fikk da den ble vist.
Filmen er basert på Giuliano da Empoli sin roman med samme navn, utgitt i 2022. Historien følger den fiktive karakteren Vadim Baranov (spilt av Paul Dano), opprinnelig en reality-TV-produsent, som uventet blir rådgiver og spinndoktor for Putin, en tidligere KGB-offiser som stiger i makt i Russland etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Les på Sporten: Gir ikke opp spilleren som merkelig nok kalles «Jude Bellingham 2.0»
Filmen dekker perioder fra de tidlige 1990-årene (Sovjetunionens siste år) og fremover. Produksjonen ble gjennomført utenfor Russland, blant annet i Latvia på grunn av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker.
Jude Law har uttalt at han ble «obsessiv» da han forberedte seg til rollen; han studerte mye materiale om Putin – ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gange – for å fange både det åpenbare og det skjulte ved Putin som person.
En av utfordringene Law nevner er Putins karakteristiske, offentlige fremtoning – det publikum ser er en slags «maske». Han sier det er vanskelig å finne hva som ligger bak masken, da den er så uttrykksløs.
For å hjelpe transformasjonen har Law brukt proteser og spesialeffekter, i tillegg til sminke og parykk. Han sier selv at han følge seg trygg under regissør Assayas’ veiledning og at prosjektet skulle ha en nyansert, ikke sensasjonell tilnærming.
En av de mest slående reaksjonene ved visningen i Venezia var den ti minutters stående applausen publikum ga etter filmen. Jude Law, iført hvit smoking ved visningen, ble applaudert av publikum som ropte «Bravo!». Han smilte og klappet med gjennom applausen, og tok seg tid til å klemme regissøren Olivier Assayas.
Les også: Sharon Osbourne henvender seg til fansen for første gang siden Ozzy…
Filmen har fått ros for sin kunstneriske ambisjon, men også noe kritikk. Enkelte mener den er kompleks og tettpakket, med mange karakterer og skiftende fokus. Den fiktive karakteren Vadim Baranov, som er løst basert på virkelige personer, skaper diskusjon om balansen mellom fakta og fiksjon.
Likevel ble mottakelsen i Venezia overveldende positiv, og ti minutters stående applaus vitner om stor interesse for politisk film som både utfordrer og engasjerer.
