Da Spice World rulla ut staffasjen og tok girl-poweren ned igjen fra hylla i starten av juni, hadde jeg den samme intense følelsen av å gå glipp av noe som jeg hadde forrige gang Sporty, Baby, Ginger, Scary og Posh var på høyden, sier Frida Ånnevik.
Hvorfor bestilte jeg meg ikke bare en billett til Manchester?
Spice Girls var mitt første møte med feminisme, med pop-snekra identitet og en snikende følelse av at jeg kanskje måtte velge – eller kunne jeg like både dette og Joni? Det var en litt vrien spagat. Diskusjonene om hvem av dem som var kulest, hvem man skulle være, og etterhvert diskusjonene om hvorvidt det egentlig var bra, musikken altså? Det spørsmålet fikk etter ei stund et negativt svar, mest fordi ungdomsskolen venta og Spice Girls kunne dessverre ikke bli med dit.
Les: Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsen i TV 2s nye dramaserie
Jeg har alltid likt denne låta, for jeg synes melodien er så fin. Jeg gjenoppdaga Spice Girls igjen rundt 2007 og hørte mye på dem da jeg leste til eksamen i musikkhistorie. Sikkert for å få avreagert litt innimellom alt av Coltrane, Miles og en haug gamle blueshelter. Det trengtes krydder i lesinga, og musikkhistorien hadde godt av et friskt vindpust av smekker pop-produksjon.
Les: Sony’s Uncharted blir årets eventyrfilm neste år
Det er nok følelsen av at noe er ugjenkallelig forbi som ga meg inngangen til denne versjonen av «Say You’ll Be There». Men når alt føles mørkt og forgjengelig kan jeg alltids sette på «Viva Forever» på repeat.
– Frida Ånnevik, juni 2019
Hør «Det jeg vil ha (fra deg)» her!
